Forsøker frotvilet å legge til  bloggurat men så langt har det gått treigt

Om nyttårsforsetter, farene ved disse og mulige alternativer.......

Når desember blir til januar setter ganske mange mennesker, Hustrollet inkludert, seg mer eller mindre realistiske mål for hva de ønsker å oppnå i året som ligger foran dem. Erfaringsmessig vet Hustrollet at disse som regel, i alle fall for eget vedkommende, er av relativt kort varighet, og hva er det som er så spesielt med 1.januar? Gode forsetter kan man vel dra i gang når som helst, tenkte hun, og satte i gang alledere i november.
Foranledningen var at etter 2 år som røykfri hadde hennes kjære gått på en solid sprekk, men hadde nå gjort alvor av å slutte nok en gang og Hustrollet så ingen grunn til ikke å hive seg på. For noen år tilbake, da Hustrollets far ble alvorlig syk, gjorde også hun et tappert forsøk, men irrasjonelt sinne og enda mindre tålmodighet enn vanlig gjorde påkjenningen for omgivelsene i overkant stor, og etter kort tid var alt tilbake til det gamle.
Denne gangen, med hjelp fra familiens utmerkede fastlege og medisiner på resept, gikk det tilsynelatende over all forventning! Humøret var stabilt, rett og slett upåklagelig, røyksuget var etterhvert ikke eksisterende, pusten føltes lettere, ja det gikk faktisk så bra at Hustrollet besluttet å halvere dosen. Ingen grunn til å spise mer enn det man må tenkte hun, samtidig som hun var klar over at helt uten ville hun nok ikke klare seg.
Når man bor i et nabolag som Hustrollets så kjenner de fleste hverandre, og på vei hjem fra kveldstur med hundene slo hun av en prat med en snømåkende nabo. Mens de sto der, kjente hun seg plutselig uvel. Kraftige smerter og uklart dybdesyn varslet et kraftig migreneanfall, og med to elleville hunder spurte hun sin trivelige nabo om han kunne følge henne hjem. Så langt kom hun aldri.

Her kunne man gjerne ventet å finne et bilde av omtalte røykeslutt medisin, men Hustrollet velger å heller ta med en representat for den utmerkede ambulansetjenesten i sin hjemby. Hun har nemlig en svak erindring av å ha snakket med et uniformert menneske tilhørende denne tjenesten, mens hun blir transportert til sykehus.

Kjapt oppsummert foregår det omtrent slik:
Snill nabo1 påtar seg å følge Hustrollet hjem, men da hun etter få meter svimer av, rekrutterer han Snill nabo 2 til å følge hundene hjem og Snill nabo 3 til å hente Prinsessen som er på vei hjem fra bussen. Selv sørger han for at Hustrollet har det så bra som hun kan der hun ligger tynnkledd i en snøfonn, og ringer 113.
Ingen tar på seg mer klær enn nødvendig når de bare skal en kort tur, og man kler seg i allefall ikke etter "hva om jeg blir liggende bevisstløs i en snøfonn" filosofien. I allefall gjør ikke Hustrollet det.

Etter fri kost og losji med tilhørende undersøkelser, og dem er det mange av åpenbart, konkluderer sykehusets ekspertise med at Hustrollet er frisk som en fisk, og at årsaken ligger i de før omtalte medisiner.
For de som vil vite mer, trykk her
Lille julaften ettermiddag er Hustrollet omsider hjemme igjen, kraftig på etterskudd med julepynting og alt annet som skal gjøres, og dessuten ikke lenger røykfri..........men heller det enn å dekorere nabolagets snøfonner.
Hun har i ettertid fått flere gode tips om hvordan andre har sluttet, disse inkluderer i tillegg til piller som av åpenbare årsaker utgår, hypnose, akupunktur, knallhard trening, snus, hekling var det også en som foreslo.
I skrivende stund har Hustrollet enda ikke helt bestemt seg for metode, og setter pris på gjennomførbare innspill, men målet er helt klart fortsatt å bli røykfri og da helst uten å risikere liv og helse på andre måter.
The devil you know...............

Om å være hustroll.......

Det finnes mange der ute som trives med, og er stolte av at de er hjemmeværende, og velsigne dem, det må de vel være! Viktig for alle å finne sin hylle her i livet. Hustrollet derimot føler det ikke slik. Nå burde vel Hustrollet skjønt allerede mens hun ventet på barnehageplass til Prinsessen at hun ikke var egnet for slikt, men årene får nå en gang ting på avstand, og så sitter man her igjen..........hjemme på fulltid. Og hva gjør man så? Jo, man kaster seg ut i husmorrollen, deler ut ris, ros, mer eller mindre konstruktiv kritikk, kjærlighet, tid og oppmerksomhet på familiens øvrige medlemmer til krampa tar en, og det egentlig begynner å bli slitsomt for alle. Man vil jo så gjerne.....
Og det handler ikke om husarbeid. Hustrollet liker faktisk å ha det ryddig rundt seg, og lever fortsatt med det håpet at heimens øvrige en dag skal se lyset og innse at hun har rett. For Hustrollet liker nemlig å ha rett!
Det er nå en gang slik at enevelde alltid er fint for den som sitter på toppen, og som beslutningstaker i heimen mens far er borte på jobb, hadde nok vervet gått til meg. Hvor lenge det hadde vært noen familiemedlemmer igjen å lede er vel et annet spørsmål, så etter å ha tenkt lenge har Hustrollet likevel besluttet ikke å innføre absolutisme selv om fristelsen tidvis har vært stor.
Tidsfordriv derimot, eller mangel på sådan, er sammen med Hustrollets iboende rastløshet ingen god kombinasjon. Og kanskje handler det litt om husarbeid likevel? Hustrollet opplever nemlig ikke husarbeid som spesielt tilfredsstillende. Nødvendig ja, meningsfullt, nei. Gulvvask vil for Hustrollet aldri kunne erstatte følelsen av å ha utrettet noe på jobb, eller behovet for sosial omgang med andre mennesker. Jovisst kommer hun seg ut på tur med hundene hver dag, men som stimulerende samtalepartnere har de sin absolutte begrensning. Heldigvis er det i vår teknologiske tidsalder fullt mulig å holde seg oppdatert om alle verdens kriser og katastrofer via allverdens nettaviser, så får man i alle fall med seg noe av det som foregår i samfunnet. Om overskriftene som omhandler brudd mellom kjendiser ol er viktig å få med seg er  nok diskuterbart, men Hustrollet teller sine gleder og legger planer for mer innhold i dagene fremover.