tirsdag 8. mars 2011

I anledning dagen, eller om likestilling og sånnt

Etter å ha startet bloggingen  med løfte om dager med mer innhold har Hustrollet vært stille lenge.
Ikke til tross for, men snarere på grunn av for mye innhold i dagene i form av overlappende epidemier, og Hustrollet må bare erkjenne at det immunforsvaret hun en gang i tiden opparbeidet seg som førskolelærer nok er borte en gang for alltid, hun har i ukesvis ikke vært skånet for noe.
Nå er formen imidlertid sterkt oppadgående, og siden det i dag, i følge andre kilder i blogglandia, er den 100. internasjonale kvinnedagen må jo dette markeres.

Og hvordan har man så markert dette?
Jo, man gratulerer sine medsøstre med dagen på facebook, via sms eller andre sosiale medier, før man fortsetter sine daglige gjøremål slik man ellers gjør en tirsdag i mars.
Orkaner med påfølgende strømbrudd, nok en medalje i skiskyting og det faktum at bybanevognene i Bergen forblir navnløse er i skrivende stund blant headlinerne i Hustrollets nettavis nr1. Det finnes riktignok en sak hentet fra en annen avis om at kvinner i vitenskaplige stillinger tjener bedre i andre byer enn Hustrollets hjemby, hvilket er flott for dem og ille for resten, men de utgjør jo ingen stor majoritet uansett.
Noen trosser værgudene og går i tog, forhåpentligvis blir mediadekningen av deres innsats i morgendagens aviser ikke overskygget av sesongpremieren på Charterfeber, men her føler Hustrollet seg langt fra sikker dessverre.
Ytterst på samme siden finner man feministbloggene som med stort politisk og sosialt engasjement blogger om likestilling både i lokalt og globalt perspektiv, og Hustrollet lar seg både imponere men også skremme, alt på en gang.
Og så dukker usikkerheten opp.... For hva med alle oss andre? Er vi likestillte, og er vi i det hele tatt bevisste hva vi selv legger i begrepet likestilling?

Fasit følger ikke!
Det får være helt opp til den enkelte både å definere eget innhold og å engasjere seg etter evne.

Hustrollet kjemper de fleste slag på hjemmebane for tiden, og det skal man ikke kimse av, det er mange kamper som blir utkjempet der. Og med en kombinasjon av hardt hodnigsskapende arbeid og flaks, så vokser forhåpentligvis alle mine-dine-felles barna opp som bevisste reflekterte mennesker som evner å ta kloke avgjørelser på egne og andres vegne når det gjelder både likestilling og andre viktige samfunnsansvar når det er deres generasjon som skal overta landet.
For den dagen kommer, like it or not!